Ro i kjelen

God kokekaffe handler om to ting. Dosering av kaffe. Og dosering av tid.

Utover våren og seinvinteren er det tid for de gode lange lunsjpausene i fjellet og i skogen. Da er det viktig å la melkesyre være melkesyre, og heller konsentrere seg kosen. En av de sentrale komponentene i kos er selvsagt, ja du gjettet riktig… kaffe.

Og her gjør vi et lite unntak fra primusregelen, for selv om petroleumsprodukter som gass og parafin gjør nytten, er det ingen tvil om at turkaffe nytes best når den er kokt på bålet. Kaffelars, som noen sier.

Eller kaffi. Med i.

I espressomaskinens tidsalder kan det kanskje fremstå litt nostalgisk å holde en forsvarstale for kokekaffe. Men selv kaffeeksperter anerkjenner at den gode kokekaffe-smaken har utpregede kvaliteter. Årsaken er den lange tilberedningstiden. Gjennom at kaffen får lang kontakttid med vannet blir nyansene flere, og smaken blir rikere og fyldigere. Den lange kontakttiden er også årsaken til at kokekaffen er grovere malt enn filter- og espressokaffe.  Bålkokingen tilfører selvsagt det lille ekstra. Smaken av tur.
Selve kaffekokingen er nærmest seremoniell, og krever av moderne mennesker at vi senker takten. Smaken er en funksjon av tiden, så å si. Du begynner med å varme vannet, helst i en sotsvart kjele over et bål av knitrende ved under en granlegg ute i skauen. Når vannet koker er det klart for å hive oppi kaffepulver. Mange vil hevde at kaffen skal være ferskmalt, men kvalitetsmerker fra butikken duger også. Fairtrade-kaffe setter ekstra smak. Om du fyller kjelen med 1 liter vann, skal du ha anslagsvis 6-7 spiseskjeer grovmalt kaffepulver oppi.  Eller du kan bruke et annet triks: Hell oppi kaffepulveret i en jevn strøm til kaffen begynner å danne en liten haug på vannoverflaten.

Når kaffen er i kjelen er det ifølge enkelte bare å la den trekke i 6-8 minutter. Andre mener at kaffen skal ha to nye oppkok, med et par minutters hvil mellom hvert. Min erfaring er at her, som ellers i verden, finnes det flere svar på samme spørsmål. Om du skal varme opp igjen vannet henger selvsagt også sammen med lufttemperaturen. Er det mange minusgrader vil kaffen være lunken etter 8 minutt. Og kaffe skal som kjent serveres varm.  Hver tilberedningsmåte vil skape en ny smaksopplevelse. En av mine beste kaffepauser hadde jeg i Manndalen i Troms. Der la vi tørket reinkjøtt i kaffen, som ble varmet opp, hentet aroma fra kaffen og samtidig ga fra seg en distinkt viltsmak. Herlig.

Men, hei! Kaffen er ikke klar ennå! Den aller viktigste delen kommer helt til slutt. For før kaffen serveres må kaffekjelen løftes til værs tre ganger. Noen dunker den også forsiktig mot bakken. Dette er for at det ikke skal ligge igjen kaffekorn i vannhinnen, og at all kaffegruten skal synke ned mot bunnen. Det er også en elegant seremoniell avrunding av prosessen, før høydepunktet.

Den første slurken. Ah!
Livet er ikke er det verste man har.

Fakta, fakta!

Stedet:

Hvor som helst i utmark i perioden, 15. april – 15. september. Gjerne i skogen, men tar du med deg et par vedstykker kan du fint fyre opp bål høyt til fjells.

Medbragte ingredienser:
Kokmalt kaffe. Helst nykvernet. Helst rettferdig.

Primusutstyr

• En kaffekjele. Gjerne sotete.
• Dersom du ikke har tilgang til bål, duger primus selvsagt veldig godt.

Advarsel
Kokekaffe er festkaffe, kun til utendørs bruk. Den inneholder større mengder koffein enn annen kaffe, og kan være kolesterolfremmende – i likhet med de fleste andre av livets gleder. Men vi vil likevel hevde at den terapeutiske effekten av en god kaffeopplevelse på tur kompenserer for de eventuelle negative bivirkningene.

 

Stikkord: Bål, kaffe, Kos