Familieturer / Kystfriluftsliv / Livskvalitet

Årene går

Rastløs? Ta en timeout i en oselvar. Da får du garantert ro.

Båten glir gjennom friske bølger pisket opp av solgangsbrisen. Min kone og jeg har kommet inn i takten. Vi ror det vi klarer for å holde fart i skroget.
– Vrrooom.
En dieselslukende kabincruiser freser uanfektet forbi oss. Det sitter en familie på flybridgen. De merker sikkert knapt at de er på sjøen. Ruten er plottet på forhånd. Alt i deres verden er kalkulert og komfortabelt. Vi for vår del har tresmak i ræven, gnagsår i hendene, melkesyre i armene.
– Tenk at noen kan være så fattige, sier jeg. Folkene som freser forbi oss hører ikke suset i furutoppene inne ved land. De kjenner ikke lukten av salt seinsommer, eller det snart 100 år gamle treskrogets elegante håndtering av skvalpesjøen i Bjørnefjorden. De får ikke den kanskje viktigste erfaringen vi kan gi oss selv i disse tider: De største opplevelsene frembringes med de enkleste midlene.

Espressomaskin, kartplotter og ankervinsj, sier du?
Vel, jeg har en sotsvart kaffekjele og et håndspikket øsekar.

Oselvaren er en fantastisk farkost. Navnet kan dateres tilbake til 1700-tallet, da Jørgen og Lars Tøsdal hadde båtbyggerverksted ved utløpet av Oselva i Os kommune. I dag har en gjeng flotte entusiaster i Oselvarlaget bygget et fantastisk naust like ved Oselvarverkstaden – som produserer nydelige håndbygde båter til dem som setter pris på tradisjonelt håndtverk.

Det er entusiastene i Oselvarlaget vi kan takke for at vi er her. Laget har fire båter som står til medlemmenes disposisjon, og som kan leies av entusiaster utenfor den harde kjerne.

Vår rotur var et ytterst impulsivt foretagende. Første arbeidsuken etter ferien. Hverdagen kom sigende, vi trengte å tyne feriefølelsen litt til. Da værmeldingen meldte om lettskyet i 24 timer, ble rastløsheten uutholdelig. En gammel drøm ble fremkalt i underbevisstheten. En rotur. Med oselvar. Enklere blir det ikke.

Enkelt, i dobbel forstand.

To telefoner, og vips så var en oselvar booket. Etter jobb onsdag kjørte vi mot Os. Litt over klokken 16.00 var vi på vei – roende på vei fra Osvågen og vestover mot Kalneset friluftsområde på Innerøyane utenfor Halhjem.

Turen er på rundt 10 km. Litt langt muligens, for en ettermiddag med frisk motvind og en ett-åring ombord.  Men da han sovnet i skvulpingen var alle foreldresorger glemt, og da vi kom frem ble det jubel. Kalneset er en perle – med sandstrand stupebrett og glimrende teltforhold. Perfekt til vårt bruk. Og vi var helt alene.

En ganske vanlig onsdagskveld. Vi satt ved bålet. Fullmånen skinte opp skyene som drev over himmelen.

Neste morgen pakket vi båten etter en bedre frokost. Med vinden i ryggen kunne vi koste på oss å dorge og slappe av på veien tilbake til Os. Vi var i Bergen litt etter lunsjtid, og jeg dro rett på kontoret.

Hendene så sånn ut:

Vannblemmer er undervurdert.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s